Slektsforskning

Disse sidene handler om min slektsforskning.

Min bestefar Nils Herman Jansson.

Min bestefar på morssiden, Nils Herman Jansson ble født født 21.11 1895 på Hackstad egor (Gustafsberg), Dalby församling i Uppsala län i Sverige. Moren het Augusta Josifina Johanson, født 23.09 1871. Hvem faren hans var, viste han ikke. Det står ”Fader okjend” da han blir døpt. Nils er ikke konfirmert i Dalby. Han kan være konfirmert i Stockholm.

Nils Herman Jansson, min mors far.

Nils Herman hadde følgende søsken:

Astrid Vilhelmina, f. 06.04 1900 i Uppsala län. Hun ble gift 1918 med Ernst Erik Verner* Blomkvist, f. 25.08 1894 Skokloster, Uppsala län, død 15.06 1985 Siggtuna, Stockholms län.

Esther* Maria Johansson f 28.09 1902 i Funbo församling, Uppsala län, død ugift 25.07 1980 i Stockholm.

Karin* Linnéa f 08.10 1907 Vänge-Läby församling, Uppsala län, gift med Helmer Sjögren.

Erik Gustav Johanson, f. 21/11 1909 Uppsala domkyrkoförs., g. 07.02 1961 m. Gjertrud Margareta. f. 22.10 1908 Johannes, Stockholms stad, d. 14.09 1998, begravet 19.09 1998 Skogskyrkogården, minneslund, Stockholm. Erik* Gustav døde 29.07 1989, og ble begravet samme sted som hustruen.

Er det noen som har opplysninger om disse personene, eller deres etterkommere, vil jeg veldig gjerne ha del i de opplysningene. (Se også etterlysningssiden.)

 

I dette huset vokste min bestefar opp.

Nils Herman Jansson vokste opp i Dalby hos besteforeldrene sine i huset ovenfor, har han fortalt. Han tok derfor Jansson som slektsnavn etter faren. De andre søsknene vokste opp hos moren.

Nils Herman står som utflyttet til Vaksala sammen med moren 16.11 1896. Moren er registrert som innflyttet til Skeve i Vaksala församling 22.11 1896, men uten Nils Herman. I församlingsboken for Dalby 1895-1911 finner vi Nils Herman som nr 13 på side 45 under Hacksta nr 1. Der ser det ut til at det har bodd mange yngre folk i kortere perioder på den garden. Det er anført at han er fosterbarn hos Danielsson s. 44 rad 5. Denne mannen het Carl Danielsson, og var født 24.05 1850 i Danmark församling i Uppsala, og gift 15.11 1878 med Augusta Carolina Carlsdotter, f. 25.09 1855 i Danmark församling. De bodde på Hacktsa 1 mt, skatte nr 1. De hadde kommet innflyttet fra Danmark församling 05.03 1897.

Men Nils herman står som innflyttet fra Vaksala 24.07 1909. I Vaksala finner vi i församlingsboken 1906-1910 Nils Herman under «Skrifne på Församling.» Der står han som utflyttet til Dalby 12.02 1909. Samme dato er brukt i utflytnngsboken. Han er ikke anført som skrevet på församlingen i årene før.

Nils Herman er ført som utflyttet til Uppsala 23.10 1909.

Han bodde mellom 2. desember 1909 og 18. november 1910 i Uppsala Domkyrkoförsamling, Uppsala, Sverige; Han kalles Arbetare. I församlingsboken står han innflyttet fra Dalby 2. desember, men i Inflytningslängden står det 16. desember.

Han var dräng hos Johan Gustaf von Valden mellom 19. november 1910 og 28. februar 1912 i Romsbo, Börje, Uppsala, Sverige.

Han was dräng hos Johan Axel Albert Axelsson mellom 6. mars 1912 og 18. januar 1913 i Myrby, Danmark, Uppsala, Sverige.

Han bodde etter 18 januar 1913 i Helga Trefaldighet, Uppsala, Sverige; «Bonddräng» Nils Herman Jansson er registrert utflyttet fra Myrby til Vänge Läby 18. januar 1913. Församlingen er strøket over, og det er istedet skrevet «Helga Tref.» over navnet.

 

Militær «karriere»!

Nils Herman er registrert flyttet inn i Helga Trefaldighet 5. mars 1913, og da til Polackbacken. Upplands infanteriregemente holdt til i Polackbacken. Kassernene oppførtes i 1912. Det var altså nytt da Nils Herman kom dit. Navnet Upplands infanteriregemente ble brukt melom 1904 og 1928.

Nils Herman har betegnelsen Furir. Det er en grad mellom Korporal og Sersiant.  Den 18. desember 1914 ble han «för hotelse och vanvördigt upptredande …?.. förman dennes tjänst av krigsrätt dömd till fängelse twå månader.» Dette kan vi lese i församlingsboken side 488. Han er ikke alene om å bli dømt. Det er fler som blir det. Nils Herman er registrert utflyttet til Dalby 4. mars 1915.

Han kalles Voluntär da melder utflytting fra Polackbacken til Dalby. Men vel en måned senere, den 27. april er han registrert som innflyttet til Husby-Ärlinhundra i Stockholm, og da står det at han kom fra Helga Trefaldighet.

Han kalles dräng mellom 27 april 1915 og 16 november 1915 er på Sanda, Elgesta nr 1, Husby-Ärlinghundra, Stockholm, Sverige.  Han kalles dräng etter 16 november 1915 da han er registrert på Elgesta nr 3, Husby-Ärlinghundra, Stockholm, Sverige.

Til Norge!

I 1916 kom han med et «Rallarlag» til Norge. Han hadde vært med dem og bygd jernbane i Sverige. I følge et avisintervju på hans 70 års dag, kom han til Norge i 1917. Men i «Oppholdsboken» hans, står det 1916, og det er nok det som er riktig.

Han ble med på og bygge «Paradisbanen,» (Vestmarkabanen.) Den ble åpnet 15/10 1918. Den gikk ikke helt fram til Buåa enda. Helt ferdig ble den ikke før i 1919. I en periode var Nils trolig innlosjert på Liåsen eller Bakken på Vestmarka.

Den 16.02 1916 ble han gift med Magna Hansdatter Sæter i Vestmarka kirke. Nils hadde fått Svenskt Aktenskaps- Sertifikat den 11.01 1918. Det er mulig han kom fra Husby-Långhundra Församling i Stockholm . Litt vanskelig å tyde klokkerboken.

De første årene bodde de nede i Sø-Sætra. Trolig er 6 av barna født der. (Se mer om barna på siden om Magna). I 1924 fikk Magna tomt av broren Olaf. På skjøte datert 22.04 1924, står det kjøpesum 50 kr, men ifølge Hans Sæter, fikk hun tomten. Det skulle være en del av arven hennes.

Siden Nils var svensk statsborger, måtte alt stå i navnet til Magna. I 1925 tok Magna lån på 2000 kr. til husbygging. Tømmeret kom fra den gamle låven i Sø-Sætra (Søndre Stagnessetra) som var fra 1880-årene. I 1926 kunne de flytte inn i «Bjørkeli», som eiendommen heter. Nils ble vist aldri helt godtatt i Sø-Sætra. Han var ikke «fin nok». Han hadde vel også sine spesielle meninger om forskjellige ting.

Arbeid

Om Vinteren jobbet han i skogen. og om sommeren som regel på sagbruk. Noen ganger jobbet han på Harstad Dampsag, (Olaf Sæter.) men som regel på Brustad Bruk. Han var også med på Ingelsrud Låven og «slo pokkstein,»

Arbeiderene ved Ingelsrudlåven

Fra byggingen av låven på Ingelsrud. Nils nr.2 framme fra venstre. I dag eier Norges Speiderforbund gården.

og noen ganger var han med og snekret. En gang var han i Nordmarka i Oslo og hogg tømmer. Han gikk både frem og tilbake. Han brukte tre dager til Vestmarka.

Styret i Forbrukerforeningen på Vestmarka

Nils var med i styret for Forbrukeren (Samvirkelaget) på Vestmarka (står lengst ut til høyre framme), og i Skog og Land. Det hendte han var på møter i Oslo for Skog og Land. Da gikk han til Rastad, og tok jernbane linjen bortover, og gjennom tunnelen. Han gikk helt til Skotterud. Det var for og spare penger. Fra Skotterud tok han toget til Oslo. Bildet er tatt på 1940-tallet ved hovedinngangen til Forbrukeren. Trappen og døren var litt annerledes da en nå.

Personene på bildet er fra venstre, bakerst: Harald Rambøl (far til Åse Sæther), lærer Arvid Nilssen, Henry Harstad og Knut Kraft.

Forran fra venstre: Hans Rud (født på Rambølsbruket, men overtok Austun Rud i 1927), Harald Merli, bestyrer av Forbrukeren, Kari Rambøl (fra Jegeråsen på Rambøl), og til slutt Nils Herman Jansson.

Trolig fra et Skog og Land møte i Oslo.

I Glåmdalen på  hans60 års dag. skrev signaturen «Kamerat* bl.a dette om han: «Det er som skogs- og sagarbeider Jansson har drevet gjennom tidene. I 33 år har han drevet som plankesjauer på sagbruk, de siste år for AS Stangeskovene.
Det er egentlig som fagorganisasjonsman Nils Jansson har reist seg et varig minnesmerke. I 1928sluttet Jansson seg til Skog- og Landarbeiderforeningen på Tobøl, og 2 år senere ble han formann der. Samtidig ble han også valgt som formann i Eidskog Bygdesammensluttning. Dette var i Skog- og Lands første spede begynnelse, og det var da helt andre forhold å arbeide under for en avdeling den gang enn det er i dag. Den gang var det slik at bygdesammensluttningen sammen med den stedlige avdeling måtte opprette kontrakt med de stedlige arbeidsgiverne, og dette gikk ikke alle ganger helt smertefritt for seg den gangen. Arbeidsgiverne tok kanskje ikke saken helt alvorlig og mente at arbeidsfolkene ikke skulle ha noe med å bestemme, men arbeiderne sto sammen og viste sterk solidaritet, og arbeidsgiverne forsto snart at dette var alvorlig nok. Dette var en interessant tid, sier Jansson. Det var en kampens tid og noe nytt skulle bryte fram. I dag er det meget mer lettvint for arbeidsfolkene som nå slipper å være med på den direkte forhandling, slik som vi måtte den gang, sier han.
Som formann i bygdesammensluttningen fortsatte Jansson i 11 år, og det var nok meget han kunne berette fra den tiden. Jansson var også tidligere en ivrig politikker og et aktivt medlem i D.N.A. gjennom flere år, hvor han også i noen år var nestformann. Han var en flammende agitator, og ble benyttet som sådan under valgkampen på den tiden. Han minnes da han agiterte for en kronerulling gjennom «Glåmdelen» under en valgkamp, -da han fartet om fra hus til hus, og penger kom det inn.

På tyve- og tredvetallet var det mye arbeidsledighet. I 20-åra ble dagslønna for skogarbeiderenne satt ned med ca 50%. Fallet var spesielt stort fra 1920 til 1921.Fagforeningene satte i gang med streiker. Jeg skal gjengi hva som er skrevet om Austmarkakonflikten. Jeg vet ikke om Nils var med her, men han har jo vært med i arbeiderbevegelsen.

«Det hendte det kom til sammenstøt med streikebrytere og fagorganiserte streikende. De mest voldelige sammenstøtene var ved elven Julussa i Elverum, og på Austmarka. Den første konflikten gjaldt fløtningspriser, og den andre tariffavtale for skogsarbeiderne. Begge ble vunnet av de LO-organiserte, men ikke uten harde slag. Skogeierne kalte inn de «gule» (organisert utenfor Lo) og streikebrytere fra andre strøk. Den mest berømte het Hans Mellum. Han ble hyllet som en helt av bøndene. Senere ble han NS-mann. Han ledet flokker av skogsarbeidere som dengte de røde, og tente på koiene deres. Det ble kalt inn politi som sto helt på de «gules» side. «

Høsten 1927 og utover vinteren 1928 utkjempet foreningen På Austmarka to konflikter. Den ene var med Kiær & co, som eide store skogområder både på norsk og svensk side av grensen. Den andre konflikten var en blokade av sagbruket til Herman Sæthern på Austmarka.

Den 27. januar 1927 tok lederen for Skog og Landarbeider- foreningen på Austmarka Werner Ekstrøm med seg over 100 mann med gevær. og marsjerte mot saglaget som drev streikebryteri

for Herman Sæthern. Streikebryteren kom ifra Eidskog. De var håndplukket av Sæthern. Men geværene ble ikke brukt. Arbeiderne vant begge konfliktene. De oppnådde avtaler i 1928.

Men det Austmarka konflikten er mest kjent for, og det som ble hovedanklagen i rettssaken etterpå, var den beryktede og berømte «hardkvisten eller svartkvisten.» Det var en metallgjenstand som ble banket inn i det tømmeret som skulle skjæres. Hardkvisten kunne ødelegge sagene, og de kunne være farlige for streikebryterne.

Med utgangspunkt i kretser i Solør- og Elverumsdistriktet ble Norsk skog- og landarbeiderforbund (NSLF.) stiftet 27. august 1927 på Kongsvinger. Tvh. Stubberud fra Eidskog var med i hovedstyret. Johan Ødegård ble valgt til formann, og Peder Vestad nestformann.

*********************************************************************************************

Under krigen.

Det var lite og dårlig mat under krigen. Siden Nils var svensk statsborger, fikk han tilsendt mat fra «Svenska Livsmedelkommitten» i Oslo. Vi har to brev fra 1944.

Forskjellig.

Siden Nils var svensk, ble han kalt Svenske Nish (tykk S). Han var pen i ungdommen. En gang viste hustruen Magna datteren Greta et bilde av ham. Greta kjente ham ikke igjen. «Han var pen da han var ung skjønner du,» sa Magna.
Nils var glad i barn. Karin husket at han lå på golvet og lekte med ungene. Julekvelden gikk han rundt juletreet og sang. «Reven trasker over isen.» Andre sanger de sang var: -«Jeg gikk meg over sjø og land,» og «Så går vi rundt om en enebærbusk.»
På juletreet var det hengt lenker og forskjellige godsaker. Bla. epler, nøtter, og «Julgrans-karameller.» Dette var ofte lagt i korger. Julgrans-karamellene var pakket inn i tynt papir med frynser i begge endene, og et glansbilde på ene siden.
20.-dagen var barna i nabohusene med og «høstet» juletreet. Det var bestandig mange barn og lekte i Bjørkeli. De kom ifra nabohusene. Julekvelden hadde de ribbe og pølse. Det fikk de ifra Sø-Sætra.
De laget saft og syltetøy av all slags bær i Bjørkeli. Men Nils hadde ikke råd til og kjøpe så mye sukker om gangen. Derfor hadde de en balje stående på loftet, til venstre for trappen. I den hadde de usukret tyttebær.

Nils hadde en tynn skarp kniv som han brukte til alt mulig. Han skar brød og flesk, brukte den som stekespade, eller til å smøre på brødskiven med. Når han skar brød, holdt han brødet oppe i luften med den ene hånden, og skar mot seg med den andre. Dette husker jeg også. Kniven ble etter hvert tynn, for han slipte den ofte for å holde den skarp.

Nils var aldri hos doktoren. En gang falt han og brøt fingeren på isen på Harstadsjøen. Han gikk vel over isen på sjøen fordi det var kortere. Det ble også kjørt opp veier på isen på den tiden. Nils jobbet like godt på saga med den fingeren. Den grodde skjevt, og ble stiv.

Smugling

En gang før krigen skulle Nils smugle en sekk med sukker  ifra Sverige. Han rodde over Helgesjøen. Da ble han oppdaget av en svensk toller som ble kalt for «Sjølåtolleren», eller «Skjeggen.» Han slapp da sekken(e?) i sjøen så at båten skulle bli lettere og ro.
Han smuglet også med spark. Han bant sakene fast under setet på sparken. Så la han jakka eller frakken oppe på setet. Der fikk en av ungene sitte. En gang hadde han blitt tatt på grensen med en flaske sprit. De ba ham tømme den ut. «Nei,» sa han. » Jag supar ned.» Og så tømte han den i seg. Det har gått mange «ordtak» etter Nils.

Drikking og røyking

«Ska man dricka så ska man dricka», sa han. En pinne var ikke noe. På Nils sin tid var det vanlig og røyke pipe. Det gjorde også Nils frem til han ble kristen. Han røykte som så mange andre skråtobakk. Da tok han og «kærvet» (skar) den opp først. Så gned han den i hendene, før han stappet den i pipen. Sigaretter røkte han alderig. Nils ble kristen i 1949. Da la han pipen i en skuff før han gikk på møtet. Siden brukte han den aldri mer, blir det sagt. Nils er registrert som medlem i pinsemenigheten Filadelfia Vestmarka 15.01 1953, men meldt ut igjen 12.06 1957.

Pass og forskjellig:

Før krigen hadde Nils hatt litt kontakt med sin søster Astrid i Sverige. Den 4. August 1945 dro han, Rannveig og Svea til Uppsala og besøkte henne. De ble der i to uker. Senere tok Nils med seg Kjell og Walter dit. (Se under Walter.)

Nils fikk utstedt svensk pass den 23/6 1952. Han var da 170 cm. høy, hadde blå øyne og gråsprengt hår. Nils var svensk statsborger hele livet. Han ville ikke bli norsk statsborger. Han ville heller ikke snakke norsk. Men etter hvert fikk han jo sitt eget blandingsspråk. Han satte ofte egne navn på folk. Tone ble Tona, Siv Elin ble Siven, eller Sivan.
Forholdet mellom Nils og Magna var ikke det beste. I 1964 dro Magna ifra Nils. Walter dro til Halden, men Osvald ble fortsatt boende i Bjørkeli.
Det var Nils som handlet i Bjørkeli. I blant kjøpte han bla- det «Magasinet for alle.»
På syttitallet var Nils i Uppsala og besøkte Astrid og Gullan. Siste gang var trolig i August 1976.
Nils hadde en tynn skarp kniv som han brukte til alt mulig. F.eks. skjære brød og flesk, steikespade, eller til og smøre på brødskiven med. Når han skar brød, holdt han brødet i venstre arm kroken mot brystet, og skar brødet med høyre hånden. Kniven ble etter hvert tynn, for han slipte den ofte, for og holde den skarp.

Motorsykler

Nils kjørte moped noen år før han kjøpte seg motorsykkel. Den første mopeden het trolig Tor, og var svenskprodusert. Den mopeden var han i Stockholm med! Så kjøpte han seg en Willish (feil stavemåte på disse navnene). Den ville han også kjøre til Stockholm med. Men Nils tok feil av E6 og E18 og havnet i nærheten av Göteborg. I en rundkjøring eller kryss ble han tatt av hengeren på en lastebil. Nils brøt av kragebeinet, og han fikk trolig hjernerystelse. Hjelmen ble sprekt. Han kjørte etterpå 2 mil i feil kjøreretning. Disse milene husket han ikke noe av.

Barnebarnet Rune Lindalen var med da denne hjelmen ble kjøpt hos Birger Syversen på Vestmarka. Hjelmen var stablet opp på øverste hylle i butikken. Birger kastet hjelmen i golvet fra øverste hyllen, for å demonstrere hvor solid hjelmen var. Siden hoppet han på den fra gardintrappa.

Den første motorsykkelen Nils kjørte, var sønnen Kjell sin. Han hadde ikke førerkort, men det tok jo ikke Nils så tungt. Han skulle kjøre til Lilla og Klaus på Setskogen. Svigersønnen Gunnar sto utenfor Filadelfia på Vestmarka da Nils kjørte forbi. Han brukte ikke fothvilerene  på sykkelen, så bena hang rett ned da han kjørte. Nils Det er mulig dette hendte mens Rannveig og Gunnar bodde på Filedelfia. Nils hadde denne «kjørestilen» senere også.

I 1956 eller 57 kjøpte Nils en russisk motorsykkel av svigersønnen Gunnar. Nils tok førerkort på motorsykkel den 04.06 1957. (se bilde). Gunnar var med han til Kongsvinger da. Førerkortet ble siste gang fornyet den 29.05 1962, og gjaldt til 04.12 1967.

Den 24.06 1957 kjøpte han seg en 1956 mod. Tempo 30 C – 150 av Kongsvinger Sport og Utstyr. På et gammelt bilde er det med en motorsykkel med registreringsnummer D 15691. Det er mulig det er denne motorsykkelen. Den 23.05 1960 kjøpte han en Jawa C 2 125cm3 av Kongsvinger Elektriske Forettning A/S. Registreringsnummeret var D 46034. Jawaen kjørte han mye med. Han var oppe i 2000 mil i året med den.

Den 13.01 1964 hadde han en større reparasjon på en Willish hos Aage Hansen A/S i St. Halvardsgate 4. Delene kom på 370 kr og 40 øre. Det kan være Kjell eller Walter som har hatt denne sykkelen. I 1965 hadde Nils en Tempo Taifun 175cm3. Årsavgiften var 100 kr. Registreringsnummeret var D 48563. Dette var den siste motorsykkelen han hadde. Rune kjøpte den siden. Han var da ca 15 år, så det må ha vært ca 1966.

Nils sang når han kjørte. De hørte han synge når han kom kjørende ned Brustadberget på Vestmarka. Han hadde ikke akkurat noen skinndress på seg. Nei, han kjørte med oppknepet skjorte og vanlig dressjakke. Var det kaldt ute, hadde han en v-genser under.

De siste årene

Nils var ofte hos datteren Rannveig og svigersønnen Gunnar Lindalen. Det var jo Rannveig som bodde nærmest ham av barna hans. Da han ikke kunne kjøre motorsykkel lenger, gikk han. På ryggen hadde han en grå militærsekk .Oppe i den hadde han ofte godterier og Donald Duck til barne barna. Julekveldene tilbrakte han også som regel hos Rannveig og Gunnar.

Før barnebarnene Tone og Bjørn Lindalen begynte på skolen, gikk de etter posten på Fredheim sammen med Nils. Han var ganske fæl til og «prompe.» Han satte da skylda på Kråka. Så nedover «Nyborgbakken» fikk Kråka i perioder skylda for hvert skritt han tok. Da de ble større, gikk de alene etter posten. De fikk da en krone av ham. Det var bra betalt på den tiden. På slutten spiste han mye kamfersukkertøy. Det gjorde mange eldre. Det var forholdsvis rimelig og kjøpe, og det varte lenge. Tidligere kjøpte han Kandissukker.

Fra midten av syttitallet var Rannveig hjemmehjelp hos ham. Etter hvert ble han så dårlig til bens at han ikke klarte seg selv. Rundt nyttår 1977 flyttet han til Gunnar og Rannveig. Der ble han til han døde 26. August 1977.

4 kommentar to “Min bestefar Nils Herman Jansson.”

  1. Sondre said

    Hei Min Oldefar er Peder Vestad, nestlederen i Skog og Land. Intr at min oldefar har jobbet med din famile

  2. Bengt Nystrøm said

    Hei min mormors-far hette Abel Høglind og anfadern hette der Segol gulbransson og er fra Norge er det møjlig slekt
    Hilsen Bengt Nystrøm Fra Oslo

    • Hei Bengt!
      Har du noen datoer? Jeg har en Segol Gulbrandsson f. 1825 i Skillingmark i basen min. Han giftet seg med Karin Jakobsdotter. De fikk 3 barn før hun døde i 1864. Segol giftet seg igjen i 1867 med Ingeborg Maria Erisdatter f. 1827. Senere samme året fikk de en datter. I 1868 emigrerte de til Nord-Amerika.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: