Slektsforskning

Disse sidene handler om min slektsforskning.

Greta Rudberg (Margrethe Sofie Jansson)

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 07/14/2008

Greta var sammen med Via Nils og Magnas eldste barn.

Margrethe Sofie1 Jansson ble født den 3 apr 1918 i Sø-Sætra, Stagnessetra, Vestmarka, Eidskog, Hedmark; Da tvillingene Greta og Via ble født, jobbet faren Nils på «Harstad Dampsag». Da Nils kom på arbeid om morgenen, var det en som spurte ham om han var blitt far ennå. «Det hadde kommit twå da jag gikk,» svarte han. Greta skulle egentlig hete Margaretha, etter moren til Nils. Men da hun ble døpt, skrev og  uttalte presten navnet feil.

Det var en hoppbakke i nærheten av Sø-Sætra. Den kjørte Greta ned med en «Hønnkjelke.» En Hønnkjelke var en kjelke med fire staker opp og meier. Det var stenger imellom, som de satt  på. Den var to meter lang, og umulig og styre. Kjelken var onkelen Olaf sin, og ble brukt til og kjøre  ved og vann med. Da Greta gikk på ski, lånte hun det i Sø-Sætra. Greta brevvekslet med søskenbarnet Alice i USA, og Via med søskenbarnet Helen. De måtte gå opp til onkelen Laurits i Sørli for og få oversatt brevene. De var skrevet på engelsk. Laurits hadde vært i USA. Alice var født 1916, og var ca to år eldre en Greta.

Greta og Via skulle konfirmeres da onkelen Sven Hakon kom tilbake fra USA etter andre turen dit. Han var  barberer, så han klipte dem til konfirmasjonen. De fikk kort hår. Det likte dem ikke, Nils likte  det heller ikke. Jenter skulle ha langt hår, mente han. Greta ble konfirmert i Vestmarka kirke den 09.10 1932.
Arbeid:

Greta jobbet først hos Alfred Ljøner en sommer. Det var det året hun ble ferdig med skolen. Så jobbet hun hos Petrus Bruket/Rambøl. Så var hun på Sofiendal Mølle, hos møller Franz Sundbekk. Konen hans, Asta, hadde Tæring. Hun døde senere av det. Så var hun hos Krestian Klanderud. Han var bestefar til Odvar Klanderud. Under krigen jobbet hun en stund på torvstrømyra til Marius Thorsen, på Snesbøl. (Marius var søskenbarn med hennes mor Magna.) En del senere drev hun og sønnen Geir et Konditori på Skotterud, der Jans Foto er nå. Sønnen Erik har også drevet bakeri og konditori. Greta har også jobbet i en kiosk på Lillestrøm, og på en fabrikk.
Den 27.03 1937 ble hun gift med Amund Rudberg sønn av Erik Amundsen Fjeldbu og Maria Arnesdatter Rudberg «Norgarn». De giftet seg i Eidskog kirke, Matrand, Eidskog, Hedmark; Forlovere var Sigurd Sætheråsen (søskenbarn med Greta), Skotterud og Sigrid Berg, Tobøl.

Før de ble gift, var Amund i Rusland og hogg tømmer. De dro til Rusland fredag 6. mars 1931. Det var 80 mann i gruppen som dro. 10 av dem var Eidskoginger. Halgrim Sørli var tolk for gruppen. Den ble delt i tre. En var ved Øvre Volga. En ved Vologda, og den tredje i Arehangelsk distriktet. Der jobbet de på et rammesagbruk. Kontrakten lød på at de skulle være der i minst ett år. De fleste dro hjem da.

Under krigen måtte Amund rømme til Sverige. Greta spilte på handballaget til Tobøl i 1947-48. Da Bengt ble konfirmert i 1939, bodde Greta på Bergheim. De flyttet senere til Lillestrøm.

Greta og Amund fikk 3 sønner: Erik f. 1937, død 1990, Geir f. 1944, død 2008, og Jostein f. 1955 død 1997.

Mer om Russlandfarerene:

Øyvind Vestheim skriver i artikkelen «Frå Hedmark til Russland» i Årbok for Glåmdalen 1981, følgende:

«I løpet av et par vårmåneder i 1931 meldte det seg et par tusen mann til Skog og Land-kontoret på Kongsvinger i håp om å få bli med til Sovjet-Russland på skogsarbeid. Dette var midt under den første femårsplanen, og behovet for faglært arbeidskraft var stort i de fleste næringer — ikke minst i skogbruket, som var særs viktig for eksport og inntjening av utenlandsk valuta. Den vestlige verden var samtidig ramt av økonomisk og sosial krise. Den tradisjonelle vandringsvegen mot vest (til USA og Canada) var i praksis    stengt, og massearbeidsløysa i Norge som i andre land gjorde at heller ikke innenlandske flyktninger var noe alternativ for å skaffe seg levebrød.
Muligheta til å kunne reise til Sovjet-Russland på arbeid vakte derfor, som rimlig er, stor oppsikt i samtida. «Russland – det nye Amerika?», skreiv Dagbladet da den første skogsarbeidergruppa drog avsted. Men Sovjetunionen var ikke noe nytt «Amerika» – med alt det folk måtte legge i dette begrepet av myter og virkelighet.»

I Eidskog reiste ti til Russland, og 5 av dem kom fra kretsene Grusjø/Fjellskogen, skriver Øyvind Vestheim. Kollbjørn Sørli fra Eidskog var leder for den første skogsarbeidergruppa som reiste våren 1931. (Han hadde også vært med i delegasjonen fra NSLF (Norsk Skog og Landarbeiderforbund) som hadde vært i Russland året før.)

Den første gruppa drog den 6. mars 1931, de to neste den 20. mars (egentlig ei stor gruppe som ble delt i Leningrad), og den siste gruppa kom av sted den 24. april. Tilsammen reiste 142 mann.
I den første gruppa reiste foruten Amund Rudberg, eidskogingene Erik O. Gjøvika, Kolbjørn Sørli, Erik Åsen, Odd Mellum og Artur Sørli.
Noen av de norske skogsarbeiderne kom tilbake fra Sovjetunionen etter bare noen måneder. De fleste var borte omkring et år eller vel det. Utover i 30-åra kom folk hjem enkeltvis eller i små grupper. De siste av de som vendte tilbake, forlot Sovjetunionen i slutten av 1939, like før vinterkrigen mot Finnland brøt ut.
I alt kom rundt 130 av de 142 deltagerene tilbake. De øvrige skiftet enten statsborgerskap og ble sovjetborgere, eller de døde under oppholdet der borte i løpet av 30-åra. Det var rundt 20 mann som giftet seg i Sovjet, og kom hjem med russisk kone og en unge eller to

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: