Slektsforskning

Disse sidene handler om min slektsforskning.

Kan en lutfattig soldat og husmann ha adelige forfedre?

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 01/20/2013

DNA-forsking er veldig spennende. Jeg hadde i flere år tenkt på å ta en DNA test. Men hva skulle jeg bruke den til? Dessuten kan det fra utsiden se ganske så teknisk og uforståelig ut. Høsten 2012 fant jeg ut at jeg skulle ta en Y-DNA test på min far for å finne ut hvor Taale Andersen f. ca. 1772 kom fra. Han giftet seg 26.04 1791 i Romedal med Lisbet Larsdatter f. ca. 1769. Fødselsår på dette paret er hentet fra folketellingen 1801. Kirkebøkene for Romedal er brent. De eldste som finnes er klokkerboken 1785-1794 (fødte og døpte, ekteviede og begravede, og annen liste). I tillegg finnes det forlovererklæringer 1762-1802.

Taale og Lisbet.

Taale står som Tollef ved trolovelsen 26. mars 1791, og oppholder seg i Skøyenstuen. Lisbet (Lesbeth) Larsdatter oppholder seg i Bakken. Hvilken plass det er, er ukjent. Ved vielsen står det Jensberg på henne, og Harstad på Taale. I 1796 er Taale soldat «Under Det Leuthenske Infantarie». I 1798 soldat «Af Det Leut. Cavalleri». Ved folketellingen 1801 står det at han er gevorben soldat, og bruker jord på en plass under Harstad. Trolig Harstadstuen. I 1811 er han fortsatt tilknyttet det «Leuthenske Infantarie».

Taale og Lisbet flyttet mye. De bodde på Jensbergstuen 1792, Bergstuen 1796, Harstadstuen 1799, Hornstuen 1802, Løkenstuen 1805 og Bekkestuen 1808. I 1811 står det Bakkestuen, men det kan være Bekkestuen det menes.

Torunn Færgestad har hjulpet meg i å lete etter familien. 3. februar 1811 er siste gang vi finner Taale i Romedal. Da døpes sønnen Ole. Taale døde 24.10 1825 på Haukestadeie i Løten. To av sønnene hans bodde i Løten. Lisbet er trolig hun som er registrert utflyttet til Løten 13.02 1827. Det døde en Lisbet Larsdatter i Kjøstadeier 28.09 1842. Alder er satt til 82 år. Men det må i så fall være minst 10 år for mye, hvis hun er vår Lisbet.

Vi har registret 7 barn. 5 gutter og 2 jenter. Jentene og en av guttene døde i nødsåret 1808. De tre ble gravlagt samme dag den 24. april. Yngste sønn vet vi ikke noe om hvor det ble av. Sønnen Lars har meget stor etterslekt. Han ble konfirmert 5.04 1813 i Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten. Da bodde han på Enerhaugen i Kristiania. Faren var som vi husker soldat. Han kan ha tjenestegjort på Akershus Festning. Det var jo urolige tider i årene 1807-1814. Vi har ikke funnet noen av Taales og Lisbets barn konfirmerte i Romedal.

Anders kan være den Anders Tollefsen som gifter seg i Nannestad 14.05 1816 med Elie Gulbrandsdatter Kringlen. Alder er oppgitt til 25 1/2 for Anders, og 25 år for Elie. Det står noe om Oppland, på Anders. Nannestad historielag mener denne Anders var fra Christiania. Men han fra Christiania gifter seg i Eiker 12.08 1821. Det står da at han er fra Christiania.

 

DNA-testen

Jeg bestilte en Y-DNA67 test. Det er en test som bare menn kan ta, og som følger den rene mannslinjen bakover. Min kjente linje stopper ved Taale Andersen. Det er flere firmaer som utfører DNA-tester. I Norge har Family Tree DNA flest brukere. Siden vi er interessert i flest mulig treff, er det å anbefale å bruke dette firmaet. Det anbefales også å bli med i Norgesprosjektet.

På firmaets nettside har de skrevet dette om testen:

  • For men only.
  • Recommended level of Y-DNA tests.
  • 37-marker matches are highly likely to be related within the past 8 generations.*
  • Provides genealogically relevant matches and recent ancestral origins.
  • Recommended for confirming a genealogical relationship with another male.
  • Provides your Haplogroup: deep ancestral origin of the paternal line.
  • We store your DNA for free so that you can upgrade the tests in the future
  • NO subscription fees

Your matches and ancestral origins largely depend on how your DNA compares to our database. With the largest DNA database in the world, you have the greatest chance of finding close relatives by testing with us. However, if your paternal line is rare, it is possible you will not have matches or ancestral origins information right away. As our database is constantly growing, you may have matches over time, and we will send you e-mail notifications about any new matches.

*Estimated for exact 37-marker matches, at a 95% confidence level.

Testen ble bestilt på nettet, og testutstyret kom i posten. Siden vi ønsker å komme lengst mulig bakover, ble det min far som tok selve testen.

De som vil lese mer om DNA i praksis, kan lese mer her http://norgesprosjektetdna.wordpress.com/

Testresultatet

Den 3. januar var testen klar. Jeg fikk en match på 37 markers, 15 på 25 markers, og flere hundre på 12 markers. Sistnevnte er ikke interessante i det hele tatt, og for å finne en kobling bakover på Taale, så er det bare 37 som er aktuell. Vi tilhører Haplogruppe l1, som er den vanligste blant menn på Østlandet. 35-40 % av norske menn tilhører den.[i] Hvilken undergruppe vi tilhører, vet jeg ikke enda. Jeg har bestilt 2 utvidede tester for å finne ut av det.

Treffet var på en ved navn Røhling. Det var 70,49 %[ii] sjanse for at min far og han hadde felles ane i 8. generasjon. Taale er i min fars 6. generasjon. Treffet indikerte altså Taales bestefar. Jeg har nå hatt to uker med korrespondanse med vedkommende Røhling og flere andre. Personen i 8. generasjon er Friederich Røhling, født 30.12 1698 i Neustädtel, Aue-Schwarzenberg, Sachsen i Tyskland.

Jeg har fått tilsendt slekts informasjon fra to av slektens medlemmer. Dessuten har jeg funnet mye på nettet. Jeg skal legge ut mer informasjon om slekten etter hvert. Det er tre professorer som har jobbet med denne slekten. De stammer selv ifra den. Stamfaren var født ca. 1450. Vi har ikke funnet noen kobling til Norge enda. Slektskapet er nok lenger tilbake i tid en i 8. generasjon.

Gruvedrift

Slektens stamfar, Marcus Røhling eide en sølvgruve i Annaberg i Sachsen. Han ble adlet. Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland. Delstaten grenser i øst mot Schlesien i Polen, og i sør mot Bøhmen i den tsjekkiske republikk. I nord grenser den mot de tyske delstatene Thüringen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg og i vest mot Bayern. Mange av Marcus etterkommere var bergverksmenn på 14-15- og begynnelsen av 1600-tallet. I Erzgebirge i Sachsen ble det allerede satt i gang gruvedrift. På 1600-tallet var bergverkenes glansdager over.  Jeg har nå en arbeidsteori om at en av dem kom til Norge, og da først til Kongsberg Sølvverk.

Virksomheten på Kongsberg var i begynnelsen dominert av tyskere som ble rekruttert fra saksiske bergverk. Gruvene ble gitt tyske navn og administrert etter mønster av hevdvunne tyske bergrettstradisjoner. Utviklingen av verket var høyt prioritert av den dansk-norske staten og den første offentlige kjerrevei i Norge ble bygget i 1624 til Hokksund som transportvei for gruveselskapet.[iii]

Etter hvert så har etterkommerne spredt seg. Noen kan ha kommet til Eidsvoll og Feiring Jernverk/Eidsvoll verk. På det meste hadde Eidsvoll Verk fire masovner i drift på 1600-tallet – to på Eidsvoll, en ved Julsrud og en på Vik ved Stange. I 1688 begynte en ny epoke i verkets historie. Da ble verket gitt i gave til berghauptmann Heinrich von Schlanbusch på Kongsberg. Han var i si tid blitt hentet fra Hartz i Tyskland for å lede den norske bergverksvirksomheten.

Ved Sølvverket på Kongsberg satte han spor etter seg på mange måter, ikke minst ved sin faglige dyktighet.

Etter hans død gikk verket i arv til sønnen Theodor Georg. I neste omgang var det hans brorsønn Frederik Legaard von Schlanbusch som var eier; han var den siste av denne slekta som drev Eidsvoll Verk. Sistnevnte er først og fremst blitt husket fordi han testamenterte en del av eiendommene i tilknytning til verket til arbeiderne.[iv]

Gruven ved vik i Stange er jo interessant. For Stange er jo nabosogn til Romedal, hvor Taale og Lisbet giftet seg. I Stange finner vi Gruveberget, hvor det i dag er to hull etter gruvedrift. Det er tatt ut kvarts i disse gruvene. Kvartsen ble benyttet på jernverket på Odals verk.[v] Om Gruveberget ligger i Vik, vet jeg ikke.


[i] DIS Norges sider om Y-DNA http://www.disnorge.no/cms/y-dna

[ii] I dag ble det sifferet av ukjente årsaker forandret til 21,72 %.

[iv] Feirin Jernverk http://www.jernverket.info/omjernverket/bakgrunn_side2.asp

[v] Ut.no Rutebeskrivelse fra Gammelsaga til Malungen http://ut.no/rute/gammelsaga-malungen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: