Slektsforskning

Disse sidene handler om min slektsforskning.

2013 in review

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 12/31/2013

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2013 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 7,600 times in 2013. If it were a NYC subway train, it would take about 6 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Nå er tilleggstestene klare

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 02/16/2013

Nå har jeg fått svar på de to tilleggstestene jeg bestillte, nemlig M253+ og DF29+. Haplogruppen jeg tilhører er I-M253.

minhaplog

Til venstre ser dere hvor i utviklingen haplogruppe I er. Ikke av de eldste, og ikke av de yngste.

migrasjon

Over her ser dere migrasjonen fra menneskets vugge i Afrika, til vår Happlogruppe oppstod for ca 25.000 år siden i Midt-Østen, og migrasjonen videre opp til Skandinavia.

frekvens

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til venstre ser dere hvor utbredt Y-DNA I1 er i Europa. 15,85 % av Europas mannlige befolkning tilhører den gruppen.

verdesnkart

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til venstre ser dere de 203 av de 204 treffene jeg får på 12 Markers. Det er ett treff i Sør-Afrika, som ikke kommer med på kartet. Treffene markerer hvor eldste kjente ledd er registrert, og ikke hvor vedkommende som har testet seg, bor.

europa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til venstre vises treffene for Europa.

nord

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg merke til at treffene følger E6 oppover Gudbrandsdalen og så veien videre over til Vestlandet.

Posted in DNA, Min fars aner., Romedal | Leave a Comment »

Kan en lutfattig soldat og husmann ha adelige forfedre?

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 01/20/2013

DNA-forsking er veldig spennende. Jeg hadde i flere år tenkt på å ta en DNA test. Men hva skulle jeg bruke den til? Dessuten kan det fra utsiden se ganske så teknisk og uforståelig ut. Høsten 2012 fant jeg ut at jeg skulle ta en Y-DNA test på min far for å finne ut hvor Taale Andersen f. ca. 1772 kom fra. Han giftet seg 26.04 1791 i Romedal med Lisbet Larsdatter f. ca. 1769. Fødselsår på dette paret er hentet fra folketellingen 1801. Kirkebøkene for Romedal er brent. De eldste som finnes er klokkerboken 1785-1794 (fødte og døpte, ekteviede og begravede, og annen liste). I tillegg finnes det forlovererklæringer 1762-1802.

Taale og Lisbet.

Taale står som Tollef ved trolovelsen 26. mars 1791, og oppholder seg i Skøyenstuen. Lisbet (Lesbeth) Larsdatter oppholder seg i Bakken. Hvilken plass det er, er ukjent. Ved vielsen står det Jensberg på henne, og Harstad på Taale. I 1796 er Taale soldat «Under Det Leuthenske Infantarie». I 1798 soldat «Af Det Leut. Cavalleri». Ved folketellingen 1801 står det at han er gevorben soldat, og bruker jord på en plass under Harstad. Trolig Harstadstuen. I 1811 er han fortsatt tilknyttet det «Leuthenske Infantarie».

Taale og Lisbet flyttet mye. De bodde på Jensbergstuen 1792, Bergstuen 1796, Harstadstuen 1799, Hornstuen 1802, Løkenstuen 1805 og Bekkestuen 1808. I 1811 står det Bakkestuen, men det kan være Bekkestuen det menes.

Torunn Færgestad har hjulpet meg i å lete etter familien. 3. februar 1811 er siste gang vi finner Taale i Romedal. Da døpes sønnen Ole. Taale døde 24.10 1825 på Haukestadeie i Løten. To av sønnene hans bodde i Løten. Lisbet er trolig hun som er registrert utflyttet til Løten 13.02 1827. Det døde en Lisbet Larsdatter i Kjøstadeier 28.09 1842. Alder er satt til 82 år. Men det må i så fall være minst 10 år for mye, hvis hun er vår Lisbet.

Vi har registret 7 barn. 5 gutter og 2 jenter. Jentene og en av guttene døde i nødsåret 1808. De tre ble gravlagt samme dag den 24. april. Yngste sønn vet vi ikke noe om hvor det ble av. Sønnen Lars har meget stor etterslekt. Han ble konfirmert 5.04 1813 i Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten. Da bodde han på Enerhaugen i Kristiania. Faren var som vi husker soldat. Han kan ha tjenestegjort på Akershus Festning. Det var jo urolige tider i årene 1807-1814. Vi har ikke funnet noen av Taales og Lisbets barn konfirmerte i Romedal.

Anders kan være den Anders Tollefsen som gifter seg i Nannestad 14.05 1816 med Elie Gulbrandsdatter Kringlen. Alder er oppgitt til 25 1/2 for Anders, og 25 år for Elie. Det står noe om Oppland, på Anders. Nannestad historielag mener denne Anders var fra Christiania. Men han fra Christiania gifter seg i Eiker 12.08 1821. Det står da at han er fra Christiania.

 

DNA-testen

Jeg bestilte en Y-DNA67 test. Det er en test som bare menn kan ta, og som følger den rene mannslinjen bakover. Min kjente linje stopper ved Taale Andersen. Det er flere firmaer som utfører DNA-tester. I Norge har Family Tree DNA flest brukere. Siden vi er interessert i flest mulig treff, er det å anbefale å bruke dette firmaet. Det anbefales også å bli med i Norgesprosjektet.

På firmaets nettside har de skrevet dette om testen:

  • For men only.
  • Recommended level of Y-DNA tests.
  • 37-marker matches are highly likely to be related within the past 8 generations.*
  • Provides genealogically relevant matches and recent ancestral origins.
  • Recommended for confirming a genealogical relationship with another male.
  • Provides your Haplogroup: deep ancestral origin of the paternal line.
  • We store your DNA for free so that you can upgrade the tests in the future
  • NO subscription fees

Your matches and ancestral origins largely depend on how your DNA compares to our database. With the largest DNA database in the world, you have the greatest chance of finding close relatives by testing with us. However, if your paternal line is rare, it is possible you will not have matches or ancestral origins information right away. As our database is constantly growing, you may have matches over time, and we will send you e-mail notifications about any new matches.

*Estimated for exact 37-marker matches, at a 95% confidence level.

Testen ble bestilt på nettet, og testutstyret kom i posten. Siden vi ønsker å komme lengst mulig bakover, ble det min far som tok selve testen.

De som vil lese mer om DNA i praksis, kan lese mer her http://norgesprosjektetdna.wordpress.com/

Testresultatet

Den 3. januar var testen klar. Jeg fikk en match på 37 markers, 15 på 25 markers, og flere hundre på 12 markers. Sistnevnte er ikke interessante i det hele tatt, og for å finne en kobling bakover på Taale, så er det bare 37 som er aktuell. Vi tilhører Haplogruppe l1, som er den vanligste blant menn på Østlandet. 35-40 % av norske menn tilhører den.[i] Hvilken undergruppe vi tilhører, vet jeg ikke enda. Jeg har bestilt 2 utvidede tester for å finne ut av det.

Treffet var på en ved navn Røhling. Det var 70,49 %[ii] sjanse for at min far og han hadde felles ane i 8. generasjon. Taale er i min fars 6. generasjon. Treffet indikerte altså Taales bestefar. Jeg har nå hatt to uker med korrespondanse med vedkommende Røhling og flere andre. Personen i 8. generasjon er Friederich Røhling, født 30.12 1698 i Neustädtel, Aue-Schwarzenberg, Sachsen i Tyskland.

Jeg har fått tilsendt slekts informasjon fra to av slektens medlemmer. Dessuten har jeg funnet mye på nettet. Jeg skal legge ut mer informasjon om slekten etter hvert. Det er tre professorer som har jobbet med denne slekten. De stammer selv ifra den. Stamfaren var født ca. 1450. Vi har ikke funnet noen kobling til Norge enda. Slektskapet er nok lenger tilbake i tid en i 8. generasjon.

Gruvedrift

Slektens stamfar, Marcus Røhling eide en sølvgruve i Annaberg i Sachsen. Han ble adlet. Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland. Delstaten grenser i øst mot Schlesien i Polen, og i sør mot Bøhmen i den tsjekkiske republikk. I nord grenser den mot de tyske delstatene Thüringen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg og i vest mot Bayern. Mange av Marcus etterkommere var bergverksmenn på 14-15- og begynnelsen av 1600-tallet. I Erzgebirge i Sachsen ble det allerede satt i gang gruvedrift. På 1600-tallet var bergverkenes glansdager over.  Jeg har nå en arbeidsteori om at en av dem kom til Norge, og da først til Kongsberg Sølvverk.

Virksomheten på Kongsberg var i begynnelsen dominert av tyskere som ble rekruttert fra saksiske bergverk. Gruvene ble gitt tyske navn og administrert etter mønster av hevdvunne tyske bergrettstradisjoner. Utviklingen av verket var høyt prioritert av den dansk-norske staten og den første offentlige kjerrevei i Norge ble bygget i 1624 til Hokksund som transportvei for gruveselskapet.[iii]

Etter hvert så har etterkommerne spredt seg. Noen kan ha kommet til Eidsvoll og Feiring Jernverk/Eidsvoll verk. På det meste hadde Eidsvoll Verk fire masovner i drift på 1600-tallet – to på Eidsvoll, en ved Julsrud og en på Vik ved Stange. I 1688 begynte en ny epoke i verkets historie. Da ble verket gitt i gave til berghauptmann Heinrich von Schlanbusch på Kongsberg. Han var i si tid blitt hentet fra Hartz i Tyskland for å lede den norske bergverksvirksomheten.

Ved Sølvverket på Kongsberg satte han spor etter seg på mange måter, ikke minst ved sin faglige dyktighet.

Etter hans død gikk verket i arv til sønnen Theodor Georg. I neste omgang var det hans brorsønn Frederik Legaard von Schlanbusch som var eier; han var den siste av denne slekta som drev Eidsvoll Verk. Sistnevnte er først og fremst blitt husket fordi han testamenterte en del av eiendommene i tilknytning til verket til arbeiderne.[iv]

Gruven ved vik i Stange er jo interessant. For Stange er jo nabosogn til Romedal, hvor Taale og Lisbet giftet seg. I Stange finner vi Gruveberget, hvor det i dag er to hull etter gruvedrift. Det er tatt ut kvarts i disse gruvene. Kvartsen ble benyttet på jernverket på Odals verk.[v] Om Gruveberget ligger i Vik, vet jeg ikke.


[i] DIS Norges sider om Y-DNA http://www.disnorge.no/cms/y-dna

[ii] I dag ble det sifferet av ukjente årsaker forandret til 21,72 %.

[iv] Feirin Jernverk http://www.jernverket.info/omjernverket/bakgrunn_side2.asp

[v] Ut.no Rutebeskrivelse fra Gammelsaga til Malungen http://ut.no/rute/gammelsaga-malungen

Posted in DNA, Min fars aner., Romedal | Merket med: , , | Leave a Comment »

Min bestefar Nils Herman Janssons tante Elin Margaretha Johansson

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 12/30/2012

Elin meldte utflytting fra Dalby 14 år gammel. I mange år hadde jeg problem med å tyde hvor hun forsvant. Men «øvelse gjør mester» heter det. Til slutt klarte jeg å finne henne som piga i Holberga i Västeråker. Bare noen måneder etter at hun flyttet dit, døde hun 15 år gammel, vel 2,5 år før min bestefar ble født. Nils Hermans nest eldste datter Greta (Margrethe Sofie Jansson) er oppkalt etter Elin Margaretha.

1Elin Margareta Johanson ble født den 13. februar 1878 i Hackstad, Dalby, Uppsala, Sverige.  Hun ble døpt den 24. februar 1878 i Dalby kyrka, Dalby, Uppsala, Sverige.  Hun døde den 12. april 1893 i Holberga, Västeråker, Uppsala, Sverige, 15 år gammel. Som dødsårsak er oppgitt blodst…. Hun ble gravlagt den 16. april 1893 i Västeråker, Uppsala, Sverige.

Hun bodde i 1890 i Hacksta, Dalby annex, Uppsala län, Sverige. Hun bodde hjemme hos foreldrene og de to yngste søstrene ved folketellingen 1890, og bodde trolig der fram til månedsskiftet oktober-november 1892. Da flyttet hun til Åkerf(?).  Hun er registrert som innflyttet til Bjørk nr 1, Västeråker, Uppsala, Sverige den 10 november 1892. Hun var piga.

Posted in Min mors slekt., Nils Herman Janssons tanter og onkeler. | Leave a Comment »

Min bestefar Nils Herman janssons onkel Werner Leonard Jennlinger (Werner Lennard Jansson)

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 12/30/2012

Werner Jemmlinger var Nils Herman Janssons yngste onkel. Han var bare 4 år eldre en Nils herman. Det er ikke mye vi vet om Werner. Han var skredder, og skiftet navn til Jemmlinger. Det er et sjeldent navn. Det er mulig han ville ha et navn som skilte seg ut fra Jansson og Johansson.

1Werner Lennard Jansson ble født den 4. november 1891 i Söderbo, Hacksta egor, Dalby, Uppsala, Sverige.  Han ble døpt den 26. november 1891 i Söderbo, Hacksta egor, Dalby, Uppsala, Sverige. Nøddåp.  Han giftet seg med Alva Pettersson den 20. april 1914 i Helga Trefaldighet, Uppsala, Sverige.  Han giftet seg med Edit Naemi Johansson den 8. juni 1921 i Uppsala Domkyrkoförsamling, Uppsala, Sverige.  Han døde den 18 august 1969 i Uppsala, Sverige, 77 år gammel.  Han ble gravlagt den 4. september 1969 på Uppsala gamla kyrkogård, Uppsala, Sverige.

Han kalles skredderiarbeider i 1910 på Hackstad, Dalby, Uppsala, Sverige.  Han meldte utflytting 4. mars 1911 til Uppsala Hospital och Asyl, Helga Trefaldighet, Uppsala, Sverige.  Han kaltes skredderiarbetare den 20. april 1914 på Uppsala Hospital och Asyl, Helga Trefaldighet, Uppsala, Sverige.  Da han døde, hadde han adressen Folkungagatan 8 A, Uppsala, Sverige.  Han skiftet navn til Verner Leonard Jennlinger.

Alva Pettersson ble født den 12. august 1886 i Uppsala, Sverige.  Hun døde den 23. november 1918 i Uppsala Domkyrkoförsamling, Uppsala, Sverige, 32 år gammel.  Hun ble gravlagt den 1. desember 1918 i Uppsala Domkyrkoförsamling, Uppsala, Sverige.

Kjente barn av Werner Lennard Jansson og Alva Pettersson var:

2       i.    Bengt Folke Jennlinger ble født den 23. april 1914 i Uppsala, Sverige.  Han giftet seg med Sonja Eleonora NN i 1945.  Han døde den 19. mai 1967 53 år gammel.

 Hans døpenavn var Bengt Folke Jansson.  Han og søsteren Anna Britta Jansson er meldt utflyttet den 8. november 1919 til Västerås domkyrkoförsamling, Västmandland, Sverige. Etter at moren døde, flyttet de til Västerås.  Ved sin død hadde han adressen Hövdingeväg. 12, Lidingö, Stockholm, Sverige.

     Sonja Eleonora NN ble født den 23. desember 1916 i Uppsala, Sverige.  Hun døde den 6. januar 2003 86 år gammel.  Hun  bodde i november 1970 i Pyrolav 20, Lidingö, Stockholm, Sverige.  Hun hadde ved sin død adressen Bodalsvägen 43, Lidingö, Stockholm, Sverige.

                    3      ii.    Anna Britta Jansson ble født den 18. mai 1917 i Rosebvall 1, Uppsala Domkyrkoförsamling, Uppsala, Sverige.  Hun ble døpt den 19. mai 1917 i Uppsala Domkyrkoförsamling,

Uppsala, Sverige.

     Hun og broren Bengt Folke Jennlinger er meldt utflyttet 8. november 1919 til Västerås domkyrkoförsamling, Västmandland, Sverige. Etter at moren døde, flyttet de til Västerås.

     Edit Naemi Johansson ble født den 10. september 1896 i Säby, Jönköpings län, Sverige.  Hun døde den 2. juni 1980 83 år gammel.  Hun ble gravlagt den 1. juli 1980 i Uppsala gamla kyrkogård, Uppsala, Sverige.  Hun bode i november 1970 i Folkungagatan 8 A, Uppsala, Sverige.  Da hun døde hadde hun adressen Svartbäcksg 52, Uppsala, Sverige.

Jeg kjenner ikke til noen barn etter Werner Lennard Jansson og Edit Naemi Johansson.

Posted in Min mors slekt., Nils Herman Janssons tanter og onkeler. | 2 Comments »

2012 til vurdering

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 12/30/2012

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 6 200 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 10 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

2011 til vurdering

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 01/01/2012

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 7 100 times in 2011. If it were a NYC subway train, it would take about 6 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Min tante Linnea sine tegninger.

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 06/29/2011

Det var ikke bare Kjell som var flink til å tegne. Lilla (Linnea) var ogsp flink til å tegne. Under her er et utvalg av de tegningene jeg fant i Bjørkeli av henne. Hun var født 1920, så disse er nok tegnet noen år før og etter 1930.

flagg fugler krus penal giraf vil børste kladdebok nr 33 strut jente kurv kalossj tavle julekurv oljefarg gunther

Posted in Min mors søsken, Min mors slekt. | Leave a Comment »

Tegninger

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 06/25/2011

Min onkel Kjell Jansson var flink til å tegne. Det fikk jeg først vite nå i år. For en uke siden var jeg i Bjørkeli der han vokste opp. I en plastveske fant jeg mange tegninger som han hadde laget. Under her viser jeg noen av dem. Jeg har lagt ut flere på Flickr.

Konge (?) og en gutt som vasker. Er dette fra et eventyr?

Gutt og jente går på skøyter.

Ola Dompidalen gifter seg!

Pumper

Nissen i tønnen. Kan dette være hentet fra et eventyr?

Gutt og gris

En gutt sitter ved grisebingen og spiller munspill.

Posted in Min mors søsken | Merket med: , , | Leave a Comment »

2010 in review

Posted by Bjørn Gunnar Lindalen den 01/02/2011

The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health: Healthy blog! The Blog-Health-o-Meter™ reads Fresher than ever.

Crunchy numbers

Featured image A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 6,100 times in 2010. That’s about 15 full 747s.   In 2010, there was 1 new post, growing the total archive of this blog to 42 posts. There was 1 picture uploaded, taking a total of 1mb. The busiest day of the year was October 13th with 133 views. The most popular post that day was Min bestefar Nils Herman Jansson..

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were bglindalen.net, disnorge.no, no.wordpress.com, facebook.com, and search.conduit.com. Some visitors came searching, mostly for slektsforskning, terje emberland, skillingmark, björnjägarn, and gammel familie

.

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

1

Min bestefar Nils Herman Jansson. June 2008

2

Mine aner. June 2008 4 comments

3

Etterlysninger. June 2008 3 comments

4

Min fars aner. June 2008 4 comments

5

Min oldemor Sofie Torsdatter Sørlis foreldre July 2008

Posted in Uncategorized | Merket med: | Leave a Comment »

 
Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.