2011 til vurdering

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 7 100 times in 2011. If it were a NYC subway train, it would take about 6 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Min tante Linnea sine tegninger.

Det var ikke bare Kjell som var flink til å tegne. Lilla (Linnea) var ogsp flink til å tegne. Under her er et utvalg av de tegningene jeg fant i Bjørkeli av henne. Hun var født 1920, så disse er nok tegnet noen år før og etter 1930.

                

Tegninger

Min onkel Kjell Jansson var flink til å tegne. Det fikk jeg først vite nå i år. For en uke siden var jeg i Bjørkeli der han vokste opp. I en plastveske fant jeg mange tegninger som han hadde laget. Under her viser jeg noen av dem. Jeg har lagt ut flere på Flickr.

Konge (?) og en gutt som vasker. Er dette fra et eventyr?

Gutt og jente går på skøyter.

Ola Dompidalen gifter seg!

Pumper

Nissen i tønnen. Kan dette være hentet fra et eventyr?

En gutt sitter ved grisebingen og spiller munspill.

2010 in review

The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health: The Blog-Health-o-Meter™ reads Fresher than ever.

Crunchy numbers

A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 6,100 times in 2010. That’s about 15 full 747s.   In 2010, there was 1 new post, growing the total archive of this blog to 42 posts. There was 1 picture uploaded, taking a total of 1mb. The busiest day of the year was October 13th with 133 views. The most popular post that day was Min bestefar Nils Herman Jansson..

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were bglindalen.net, disnorge.no, no.wordpress.com, facebook.com, and search.conduit.com. Some visitors came searching, mostly for slektsforskning, terje emberland, skillingmark, björnjägarn, and gammel familie

.

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

1

Min bestefar Nils Herman Jansson. June 2008

2

Mine aner. June 2008 4 comments

3

Etterlysninger. June 2008 3 comments

4

Min fars aner. June 2008 4 comments

5

Min oldemor Sofie Torsdatter Sørlis foreldre July 2008

Smålands-Pelle

På Eda kirkegård i Värmland finner vi gravstøtten til  Smålands-Pelle, eller Smålandsfanten. Han var en “loffer”, som oppholdt seg mye i grensetraktene. Hans virkelige navn var Johan (Alex)Sander Eriksson. Han var født 1879 i Hinneryd i Småland, og døde 1948. 

Han startet sin loffer karriere i 1893. Da var han bare 14 år gammel. Det er skrevet en del om han i lokallitteraturen i grensetraktene. Hans kjerre, brev og bilder befinner seg på beredskapsmuseet i Järnskog i Värmland. Han var ofte der i “beredskapsårene”, altså under andre verdenskrig.

Teksten på gravsteinen er som følger:

Här vilar vandrinsmannen Johan Sander Ericsson Smålands Pelle F. 8.1 1879 i Hinneryd D. 23.08 1948

Vi som minns Pelle har rest stenen

Du kan lese mer om Smålands Pelle på denne siden!

Nazipoliti på Kongsvinger

Ny forskning viser at unge menn som dro til Kongsvinger for å gå ordenspolitiskole ble trent opp av tyskere til å kjempe på Østfronten.

Politimenn som gikk på ordenspolitiskolen på Kongsvinger under 2. verdenskrig ble opplært til å bli drapsmaskiner.

NRK Hedmark og Oppland 28.04 2009.

Deretter ble de sendt til Østfronten i Hitlers tjeneste.

Ny forskning avslører dette og hva som skjedde på ordenspolitiskolen på Kongsvinger under 2. verdenskrig.

«Undervisningen på Kongsvinger var i hovedssak militær for å kunne drive krigføring i den nye rasekrigen mot fiendene både her hjemme og ute ved froten. I tillegg var det ideologisk skolering hvor de ble inpodet i det nye SS-tankemønsteret som skulle dominere politiet.»

Terje Emberland

Det forteller Terje Emberland, en av historikerne som har dykka ned i en del av krigshistorien som til nå har vært lite omtalt, nemlig politiutdanninga ved Kongsvinger festning.

Skjønte noe var galt

Hit kom unge menn fra rundt i landet som ville bli politi. En av dem var Nils Høygård fra Skreia på Toten.

«Vi skjønte at det måtte være noe galt for det var så mye innblanding av tyskere der og de var jo reine skjære soldater og slett ikke politimenn.»

Nils Høygård

Norsk og tysk ordenspoliti under krigen.

Samle en elite

I følge Emberland var det mange som Høygård, som ikke visste at det som venta dem i Kongsvinger var nazipropaganda, knallhard millitærtrening og forsøk på verving til noen av de mest brutale kompaniene, som drev med rein utrydding av jøder og motstandsfolk i Øst-Europa.

- Så mange som mulig skulle sendes til fronten, så disse erfaringene skulle hardne dem og gjøre dem beredt til å bruke brutale midler i Norge. Man skulle gjennom dette sile ut en elite, sier Emberland.

Tjenestegjorde på Østfronten

Bak det hele sto Jonas Lie, som var politiminister og ifølge historikerne visste veldig godt hva disse politienhetene ville kunne brukes til.

Sammen med nordmennene var det tyske politifolk som var stasjonert på Kongsvinger i perioder, som seinere tjenestegjorde i de brutale Einzatz-gruppene på Østfronten.

Drapsmaskiner

Norsk og tysk ordenspoliti under krigen.

«De drev systematisk massemord, de enhetene som kom tilbake til Kongsvinger er blandt verdens verste massemordere og hadde i snitt drept 300 mennesker hver»

Terje Emberland

Toppen av et isfjell

Terje Emberland mener de opplysningene om politiutdanninga gjør at vi må begynne å se på politiets rolle under krigen på en ny måte.

- Det har vært mye debatt rundt politiets rolle i arrestasjon og deportasjon av norske jøder, men dette er bare toppen av et isfjell. Her er samarbeidet mye mer omfattende og enkeltpersoner i politiet begikk ugjerninger, sier Emberland.

Hvor mange prosent slekt….

Jeg er medlem i mange foreninger, og en av dem er DIS-Sverige. Medlemsbladet deres heter Diskulogen. I siste nummer er det en artikkel av Anna Linder om hvordan regne ut slektskap. Det er jo noe vi alle er opptatt av enten vi driver med slektsforskning eller ikke. Hun har laget en veldig fin tabell som viser hvor mye slekt vi er med våres slektninger.

Vem var “Björnjägarn?”

Tirsdag 31.03 kl 20.00 er det dags for del to i den svenske serien “Vem tror du att du är?”.

Thomas Bodström, före detta justitieminister, f d allsvensk fotbollsspelare i AIK, dessutom advokat, ordförande i Riksdagens justitieutskott, socialdemokratisk förgrundsgestalt, fyrabarnspappa, utnämnd till Sveriges sexigaste man i populärpressen (2003) samt deckarförfattare. Vad är det i hans egen historia som har format honom? Och vem var “Björnjägarn”?

Thomas Bodström ger sig ut på en resa i tid och rum runtom i Sverige för att söka sanningen om sin morfars bror.
- Jag är en extremt rastlös person. Jag gillar också att tävla och spela, även om jag är en dålig förlorare. Hockeyträning två dagar i veckan mellan klockan 7 och 8, fotboll ett par gånger i veckan plus mitt arbete som advokat och uppdrag i Riksdagen med mera. Man kan undra vem man är som håller på med allt detta?

Ja, vem är egentligen mångsysslaren Thomas Bodström? Och vad är det i hans egen historia som format honom?
- Liksom alla andra har jag funderat på vem jag är, var jag kommer ifrån och hur min bakgrund ser ut. Jag har försökt ta reda på mer men inte lyckats. Men en sak vet jag. Det finns en person i min släkt som man inte velat prata om alls. Min morfars bror var en mycket märklig person som kallades Björnjägarn. Han lämnade efter sig en massa tavlor, kanske oäktingar på bygden och mystiska rykten.

Finns det något hos Björnjägarn som går igen i Thomas Bodström? Det blir ett omtumlande, och delvis upprörande, facit som Thomas Bodström till sist får i handen.

Hekser og svartekunst ut på nett

Kirsten Greffeigh ble stilt for retten i 1624 for hekseri. Hun ble henrettet.

Norge har som første land i verden fått en komplett digital oversikt over rettsdokumentene i landets hekseprosesser.

Aftenposten 30.03 2009

Hugg høyre pekefinger av en død person. Bruk den til å trekke en sirkel rundt huset ditt. Da vil innbruddstyven bli stående bom fast, og ikke kunne røre seg før du selv gir ham lov.

Dette og en lang rekke andre magiske tips og råd står å lese i norske svartebøker, som nå er gjort tilgjengelig på nett.

Her får du også vite hvordan du kan gjøre deg usynlig i 24 timer: Man kler seg naken på en kirkegård og graver tre torsdagskvelder mellom kl ni og midnatt. Fra en grav tar man en ansiktsduk (en del av likkledet) og legger det over sitt eget hode. Skal den dødes ansiktsduk fungere, må man “være blottet for andre klæder naar den bruges”.

Verdens største trolldomsbase på nett

Norge har som første land i verden fått en komplett digital oversikt over alle rettsdokumentene i landets hekse- og trolldomsaker, skriver forskning.no.

307 mennesker ble henrettet for hekseri mellom 1570-årene og 1695. I basen beskrives rettergangene fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet.

Her møter du Kirsten Greffeigh (vannprøve og henrettelse), Marit Kristensdatter (vannprøve og henrettelse), Rasmus Sælles mor (trolldomsbeskyldningen viste seg å være falsk), klokkeren i Fjellberg (har sett spøkelse, slippes etter formaning om ikke å snakke til almuen om det) og flere hundre andre. Du kan avgrense søket både geografisk og i tid – eller søke direkte på tiltaltes navn.

Tro og verdensbilde

- Materialet er interessant fordi det også handler om verdensbilder, folkemedisin, trosforestillinger og alt det man gjorde for å beskytte seg i hverdagen i et samfunn som ikke var noe sosialdemokratisk velferdsparadis, sier fagansvarlig Henning Laugerud til forskning.no.

Fra høsten vil Universitetet i Tromsø ha et innføringskurs i de europeiske trolldomsprosessene. Kurset er del av bachelorgraden i historie. Den nye databasen vil da være i bruk for fullt.

Anstaltgutten som ble redaktør

Han ble født på en arbeidsanstalt, var aktiv i arbeiderbevegelsen, avholdsmann, ble redaktør i Glåmdalen, og endte som vaktmester. Waldemar Carlsen var en allsidig mann.

Glåmdalen 26.03 2009.

I kveld kan du høre mer om mannen. Lars Ovlien holder foredrag basert på sitt arbeid med å skrive Glåmdalens jubileumsbok. Waldemar
Carlsen er en av dem som han virkelig har fattet interesse for.
– Han var en veldig spennende fyr, født på en arbeidsanstalt i Kristiania i 1880, oppvokst under trange kår på Oslo Øst, og var en aktiv skikkelse i arbeiderbevegelsen i de dramatiske tiårene rett etter århundreskiftet, sier Ovlien.
I 1910 søkte han og fikk jobben som redaktør for avisa Solungen. I 1913 reiste han til Narvik og ble redaktør i Fremover, før han i 1916 tok jobben som redaktør i Glommendalens Social-Demokrat, det som ble Kongsvinger Arbeiderblad og etter hvert Glåmdalen. Carlsen markerte seg med sin skarpe penn og klare holdninger – langt til venstre i politikken.
I 1925 gikk Carlsen av som redaktør – da hadde ikke avisa maktet å betale ham lønn på flere år, og han hadde 3000 kroner utestående.
– Han ble skviset ut av redaktørjobben, og tok seg vaktmesterjobb på Vinger folkeskole. Boligen lå i Vinger kommune, og slik gikk det til at han ikke fikk beholde plassen i kommunestyret i Kongsvinger, som jo var egen kommune, sier Ovlien.
– Det var ei spennende tid der det skjedde veldig mye, ikke minst var det mye politisk dramatikk. Jeg forsøker å sette temaet inn i et historisk perspektiv, og samtidig fortelle litt om metoder og kildebruk, ikke minst hvordan en kan bruke nettet til å grave i historien, sier Ovlien.
Vil du vite mer om Waldemar Carlsens mangfoldige livsvei, så er Aamodtgården i Kongsvinger stedet i kveld, klokka seks. Historielaget er arrangør, og foredraget er gratis og åpent for alle.